Jorunn og Tommy sin guide

Jorunn
Jorunn og Tommy sin guide

Forslag til opplevingar i vakre Sogn

14 yerel halk öneriyor
Sogndal Kayak Merkezi - Hodlekve
240 Hodlekvevegen
14 yerel halk öneriyor
17 yerel halk öneriyor
Sogn Ski Center - ski resort
17 yerel halk öneriyor
Det som skil Kaupanger stavkyrkje frå andre stavkyrkjer er storleiken og talet stavar. Det er også den lengste stavkyrkja i Noreg. Kyrkja er også særprega av den reine stilen. Stavane har korkje kapitel eller utskjeringar, noko som gir kyrkja ei forsterka vertikal kjensle. Det er denne grunnen til at ho vert kalla "katedralen blant stavkyrkjer". At kyrkja har vore i kontinuerleg bruk og framleis er soknekyrkje, er også med på å gje kyrkja sitt særpreg. Kyrkja vart truleg reist på fyrste del av 1000-talet, men vart fort erstatta av ei kyrkje i dobbel storleik, på ca 43 m². Denne brann ned, og ein gong omkring 1140 og 1150 vart den noverande kyrkja reist. Den er 102 m² stor og har 22 stavar. Ingen andre kyrkjer kan måle seg med dette talet av stavar. Kyrkja har i dag 165 sitjeplassar. Kaupanger stavkyrkje er den største i Sogn, og speglar med det, den sentrale plassen kaupangen hadde i høgmellomalderen. Stavkyrkja er direkte knytt til storgarden Kaupanger Hovedgård. Arkeologiske registreringar syner at garden kan sporast attende til byrjinga av bronsealderen, 1800 f. Kr. Korleis gardsbusetjinga var den første tida veit vi lite om, men frå jernalderen tyder spora på at garden har vore blant dei større i området.
22 yerel halk öneriyor
Kaupanger Stave Church
3940 Kyrkjegota
22 yerel halk öneriyor
Det som skil Kaupanger stavkyrkje frå andre stavkyrkjer er storleiken og talet stavar. Det er også den lengste stavkyrkja i Noreg. Kyrkja er også særprega av den reine stilen. Stavane har korkje kapitel eller utskjeringar, noko som gir kyrkja ei forsterka vertikal kjensle. Det er denne grunnen til at ho vert kalla "katedralen blant stavkyrkjer". At kyrkja har vore i kontinuerleg bruk og framleis er soknekyrkje, er også med på å gje kyrkja sitt særpreg. Kyrkja vart truleg reist på fyrste del av 1000-talet, men vart fort erstatta av ei kyrkje i dobbel storleik, på ca 43 m². Denne brann ned, og ein gong omkring 1140 og 1150 vart den noverande kyrkja reist. Den er 102 m² stor og har 22 stavar. Ingen andre kyrkjer kan måle seg med dette talet av stavar. Kyrkja har i dag 165 sitjeplassar. Kaupanger stavkyrkje er den største i Sogn, og speglar med det, den sentrale plassen kaupangen hadde i høgmellomalderen. Stavkyrkja er direkte knytt til storgarden Kaupanger Hovedgård. Arkeologiske registreringar syner at garden kan sporast attende til byrjinga av bronsealderen, 1800 f. Kr. Korleis gardsbusetjinga var den første tida veit vi lite om, men frå jernalderen tyder spora på at garden har vore blant dei større i området.
På museet kan ein oppleva korleis sogningar har levd og budd, frå mellomalderen og fram til vår eiga tid. Friluftsmuseet, med over 30 bygningar, spenner frå årestova frå mellomalderen til eit moderne ferdighus frå slutten av 1980-talet. Her er bondestover frå ulike tidsperiodar, ein strandsitjarbustad, og ein lensmannsgard. Museet driv og tradisjonelt gardsbruk med både hest, kyr, sauer, griser og høns. I museets store hovudbygning finn ein utstillingar knytt til jordbruk, handverk, tekstilar og klede, mat og drikke, og ei utstilling knytt til høgtidsdagane våre. Ein kan sjå gamle handverkarverkstader, gå på besøk til det gamle tannlegekontoret eller kika inn i den gamle krambua. Ei eiga utstilling for born syner korleis bornas kvardagsliv arta seg på starten av 1900-talet og korleis unge sogningar hadde det i år 2000. Også i friluftsmuseet er det lagt til rette for at born skal trivast, med to leikeplassar og naturløyper.
23 yerel halk öneriyor
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum
643 Mannhellervegen
23 yerel halk öneriyor
På museet kan ein oppleva korleis sogningar har levd og budd, frå mellomalderen og fram til vår eiga tid. Friluftsmuseet, med over 30 bygningar, spenner frå årestova frå mellomalderen til eit moderne ferdighus frå slutten av 1980-talet. Her er bondestover frå ulike tidsperiodar, ein strandsitjarbustad, og ein lensmannsgard. Museet driv og tradisjonelt gardsbruk med både hest, kyr, sauer, griser og høns. I museets store hovudbygning finn ein utstillingar knytt til jordbruk, handverk, tekstilar og klede, mat og drikke, og ei utstilling knytt til høgtidsdagane våre. Ein kan sjå gamle handverkarverkstader, gå på besøk til det gamle tannlegekontoret eller kika inn i den gamle krambua. Ei eiga utstilling for born syner korleis bornas kvardagsliv arta seg på starten av 1900-talet og korleis unge sogningar hadde det i år 2000. Også i friluftsmuseet er det lagt til rette for at born skal trivast, med to leikeplassar og naturløyper.
Nærøyfjorden er ein del av Vestnorsk fjordlandskap som er på Unesco si liste over verda sin natur- og kulturarv. Ferje til Gudvangen frå Kaupanger fergekai.
22 yerel halk öneriyor
Nærøyfjorden Verdsarvpark
Nærøyfjorden
22 yerel halk öneriyor
Nærøyfjorden er ein del av Vestnorsk fjordlandskap som er på Unesco si liste over verda sin natur- og kulturarv. Ferje til Gudvangen frå Kaupanger fergekai.
Flåmsbana gir deg innblikk i bygginga av verdens bratteste jernbanestrekning, den tekniske utviklingen og menneskene bak den imponerende jernbanekunsten. Museet forteller historien til Flåmsbana og om hverdagslivet i Flåm samt jernbanedrift på Bergensbanen. I dag viser Flåmsbana Museet et EL-9 lokomotiv og skiftelok, utstillinger som innholder bilder, lyd og gjenstander samt skrevet materiell. Museet har videoframvisning av en reise med Flåmsbana. Museet har protokoller fra banens tidligere drift, handelsvirksomheten i dalen og skysstrafikken før jernbanen ble bygget.
95 yerel halk öneriyor
Flåm stasjon
95 yerel halk öneriyor
Flåmsbana gir deg innblikk i bygginga av verdens bratteste jernbanestrekning, den tekniske utviklingen og menneskene bak den imponerende jernbanekunsten. Museet forteller historien til Flåmsbana og om hverdagslivet i Flåm samt jernbanedrift på Bergensbanen. I dag viser Flåmsbana Museet et EL-9 lokomotiv og skiftelok, utstillinger som innholder bilder, lyd og gjenstander samt skrevet materiell. Museet har videoframvisning av en reise med Flåmsbana. Museet har protokoller fra banens tidligere drift, handelsvirksomheten i dalen og skysstrafikken før jernbanen ble bygget.
Urnes stavkyrkje er den eldste i Norge, og står på UNESCO si verdsarvliste. Ho er bygd kring 1130, men dei spesielle utskjeringane på nordportalen kjem frå ei enda eldre kyrkje. UNESCO Denne eldste stavkyrkja i landet er den einaste i sitt slag på UNESCO si verdsarvliste. Ho står høgt og fritt med utsikt mot Lustrafjorden slik ho har stått sidan tidleg på 1100-talet. Men der den noverande kyrkja står er det funne spor etter etter ei anna kyrkje som skal vere bygd rundt 1050. Vikingtida Den særmerkte Urnes-stilen har namnet sitt frå Urnes stavkyrkje. Denne stilen er kjenneteikna ved flotte utskjeringar med svært høg kvalitet. Vi ser stiliserte dyr i kamp, med kroppane samanfiltra. Dette er ein utløpar frå stilartene i vikingtida slik vi også kjenner dei frå runesteinar i Sverige og på dei britiske øyar. Inne i kyrkja er stavane i midtrommet utsmykka med rikt dekorerte søylehovud.
34 yerel halk öneriyor
Urnes Stave Church
34 yerel halk öneriyor
Urnes stavkyrkje er den eldste i Norge, og står på UNESCO si verdsarvliste. Ho er bygd kring 1130, men dei spesielle utskjeringane på nordportalen kjem frå ei enda eldre kyrkje. UNESCO Denne eldste stavkyrkja i landet er den einaste i sitt slag på UNESCO si verdsarvliste. Ho står høgt og fritt med utsikt mot Lustrafjorden slik ho har stått sidan tidleg på 1100-talet. Men der den noverande kyrkja står er det funne spor etter etter ei anna kyrkje som skal vere bygd rundt 1050. Vikingtida Den særmerkte Urnes-stilen har namnet sitt frå Urnes stavkyrkje. Denne stilen er kjenneteikna ved flotte utskjeringar med svært høg kvalitet. Vi ser stiliserte dyr i kamp, med kroppane samanfiltra. Dette er ein utløpar frå stilartene i vikingtida slik vi også kjenner dei frå runesteinar i Sverige og på dei britiske øyar. Inne i kyrkja er stavane i midtrommet utsmykka med rikt dekorerte søylehovud.
Breheimsenteret er et nasjonalt informasjonssenter for Jostedalsbreen nasjonalpark i Jostedal i Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke. Nigardsbreen, som ligger like ved siden av Breheimsenteret, er den lettest tilgjengelige av brearmene som kommer fra Jostedalsbreen.
18 yerel halk öneriyor
Breheimsenteret
8 Brevegen
18 yerel halk öneriyor
Breheimsenteret er et nasjonalt informasjonssenter for Jostedalsbreen nasjonalpark i Jostedal i Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke. Nigardsbreen, som ligger like ved siden av Breheimsenteret, er den lettest tilgjengelige av brearmene som kommer fra Jostedalsbreen.
Jostedalen Breførarlag tilbyr ulike breturar på Nigardsbreen kvar dag heile sommaren. Her finst lette familieturar for alle over seks år, og lengre blåisturar for dei som ynskjer meir utfordrande opplevingar. Du treng ikkje ha erfaring for å delta, og dei fleste breturane er ikkje kondisjonskrevjande. Dersom du skal vere med på ein av blåisturane i hovudsesongen bør du helst bestille 4-5 dager på førehand for å vere sikker på å få plass. Det er mogeleg å vere med på dagsturar med JostedalsBrebussen til Nigardsbreen frå dei andre destinasjonane i Sognefjordområdet.
Jostedalen Breførarlag AS
80 Fv335
Jostedalen Breførarlag tilbyr ulike breturar på Nigardsbreen kvar dag heile sommaren. Her finst lette familieturar for alle over seks år, og lengre blåisturar for dei som ynskjer meir utfordrande opplevingar. Du treng ikkje ha erfaring for å delta, og dei fleste breturane er ikkje kondisjonskrevjande. Dersom du skal vere med på ein av blåisturane i hovudsesongen bør du helst bestille 4-5 dager på førehand for å vere sikker på å få plass. Det er mogeleg å vere med på dagsturar med JostedalsBrebussen til Nigardsbreen frå dei andre destinasjonane i Sognefjordområdet.